Det er nå ett år siden jeg etter atten års bruk av metadon dro tilbake til Tyrilistiftelsen og konvertere til Subutex. Dette som et ledd i prosessen med å gå av LAR medisin.
De som er interessert kan lese om hvordan dette forløp på tidligere blogginnlegg under kategorien Min vei ut av LAR! Jeg vil igjen presisere at denne metoden ikke er å anbefale!
Det er tidlig høstmorgen i 1998. Stedet er Sjursjøen og i stua på den lille hytta sitter åtte nervøse Tyrilielever som forbereder seg til å ta sin aller første dose metadon. Selv lederen for Tyrilihaugen Øyvin Aamot er spent. Vi er de heldige utvalgte.
Tusen takk til familie, venner og alle dere som har støttet meg gjennom denne krevende konverteringsprosessen fra metadon til Subutex. Jeg har tatt min aller siste dose metadon, ever, og ligger nå på 8 mg Subutex.
De siste dagers uavklarte situasjon i forbindelse med min konvertering fra metadon til Subutex har blitt så belastende for meg at jeg nå har valgt å gjennomføre prosessen på egenhånd, og på eget ansvar. Medisinene har jeg skaffet til veie på ureglementert vis. I går morges kokken 0600 tok jeg min aller siste dose metadon.
Det er mørke natten ute. Klokken viser 05.25. Vinduet står på full gap og jeg fryser så jeg hakker tenner. Dyna er gjennomvåt av svette og håret klistrer seg til nakken. Jeg har sovet dårlig i fire timer og jeg føler meg groggy!
Jeg ble tatt imot med åpne armer og stor varme av både elever og ansatte da jeg kom til Tyrilihaugen tirsdag formiddag. Planen var at jeg allerede torsdag skulle ta den siste dosen med metadon, men på grunn av feil med resepter og medisiner måtte jeg vente til i dag. I stedet har jeg brukt de tre dagene til å trappe ned fra 50 til 35 mg. Den siste dosen tok jeg tidlig i morges, fredag, klokken 04.19. Trodde jeg!
Dagen er kommet og jeg er pakket og klar for tiden på Tyrili der jeg skal gjennomføre fase 2 av nedtrappingsprosessen fra metadon. Målet er å være fri for alle medikamenter i løpet av seks måneder.
Det nærmer seg dagen da jeg skal reise tilbake til Tyrili for å avslutte behandlingen med metadon som jeg startet der for 17 år siden. Jeg skal innrømme at hjerte banker ekstra hardt når jeg tenker på det som nå skal skje.
Allikevel og når jeg setter det opp mot hvordan jeg opplevde og overlevde avrusningen før jeg dro til Tyrili i 1997 føler jeg meg trygg på at jeg kommer meg gjennom de to helvetesdagene medikamentbytte foregår.
I dag har jeg tatt et tilbakeblikk i gamle notater og blitt minnet om hvordan situasjonen var de aller siste dagene før jeg etter en flere måneder lang kamp endelig kunne dro til Tyrili i januar 1997;
